Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Soldatjunkier  
 
 

Bergens Tidende 4 juli 2010

Heroin i Afghanistan

Når soldatene vender hjem fra Afghanistan, så vil enkelte trolig komme tilbake med et rusproblem. Er et ubehagelig tema, ingen tvil om det. Ingen ønsker å beskylde helter for rusmisbruk. Men historien viser at krig og rus er mer enn gode venner, de har fast følge.

 

Mennesket er, uansett hva enkelte måtte mene, ikke skap for krig. Vi er ikke skapt for å leve i livsfare dag etter dag. Amerikanerne så dette i Irak. Tusener av veteraner kommet hjem med hva som på dårlig norsk kalles «posttraumatisk stress». De klarer ikke å holde nervene under kontroll.

 

Autorisert narkotikabruk

Resultatet er like nærliggende, som det er underkommunisert. I følge tidsskriftet «Lancet» tar et stort antall amerikanske soldater daglige doser med antidepressiva for å roe nervene som er frynsete etter gjentatte oppdrag i Irak og Afghanistan. Medikamentene er ment ikke bare å hjelpe soldatene, men også for å bevare hærens mest verdifulle ressurs: erfarne kamptropper.

 

I følge en anonym undersøkelse blant amerikanske soldater tatt som ble referert til i siste utgave av den amerikanske hærens «Mental Health Advisory» viser at om lag 12 prosent av frontsoldatene i Irak og 17 prosent av de som er i Afghanistan tar reseptbelagte antidepressiva eller sovetabletter for å kunne fungere.

 

En medisinert hær

Den amerikanske Hæren anslår at autorisert narkotikabruk består 50-50 av soldater som tar reseptbelagte sovepiller som Ambien og Vicodin, og de som tar antidepressiva, som Prozac og Celexa. I 2008 var rundt 20.000 soldater i Afghanistan og Irak på slike medikamenter. Lykkepiller som er ment å hjelpe dem til å forsette krigen, til tross for at de sliter med symptomer som angst, søvnløshet og tvangstanker.

 

Rusproblematikk rammer ikke bare kampstyrkene. Avisa The Onion beskrev fenomenet i anmeldelsen av et oppdiktet tv-spill: «Modern Warfare 3 er det mest realistiske spillet noensinne produsert. Mesteparten av tiden går med til å hale på utstyr, endeløs venting, hjemmelengsel og papirarbeid.»

 

Fare og ørkesløshet

Fare og ørkesløshet er en svanger kombinasjon. Det kan være kort mellom medisinering og selvmedisinering, det er noe enhver lege vet. Krigens logikk arbeider imot den typen langsiktig tenkning som får de fleste til å velge bort narkotika. Hvis vi går tilbake til Vietnamkrigen ser vi at snart 35 år etter at de amerikanske soldatene dro hjem, lever fortsatt titusener av veteranene på gata. Faktiske flere enn de om lag 58 000 mennene som ga livet sitt i denne krigen.

 

Lenge ble marihuanabruk blant soldatene tolerert. Det var ikke før journalister beskrev den utstrakte bruken blant soldatene at hæren vedkjente seg problemet. Det var ikke nok. Narkotikabruken bredte om seg og toppet seg: i 1973 da 34 prosent av amerikanske soldater i Vietnam oppga å ha brukt heroin.

 

Heroin på lasset

To år senere fant en arbeidsgruppe at en tredjedel av de tjenestemenn som hadde testet positivt for heroin i Vietnam var fortsatt heroinavhengige. Peter Brush ved Vanderbilt-universitetet konkluderte: «USA maktet ikke å legge igjen heroinproblemet i Vietnam da de trakk seg ut av krigen: heroinen ble med oss hjem.»

 

Tilbake til Afghanistan. Heroin er en enda viktigere brikke i denne konflikten. Vestmaktene har okkupert hva som, uten overdrivelse, kalles ’heroinens hjemland’. Økningen i opiumsproduksjonen i Afghanistan var fra 185 tonn i 2001 til 6100 tonn i 2006. I 2007 produserte Afghanistan 8200 tonn opium, sto for 93 prosent av illegale opiater globale produksjonen. Det er rimelig å anslå at ni tideler av heroinen i som omsettes i Norge kommer fra Afghanistan.

 

Krigens drivstoff

En undersøkelse om narkotikabruk i Afghanistan publisert 21. juni 2010 av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), viste at rundt en million afghanere (alder 15-64) lider av narkotikaavhengighet. På åtte prosent av befolkningen, det dobbelte globale gjennomsnittet. Gretchen Peters anslår i boka «Seeds of Terror» handelen til å være verdt over 6 milliarder dollar. Vestlige ledere har valgt å lukke øynene for denne industrien.

 

Peters beskriver hvordan heroinmisbruk ble et utstrakt fenomen blant Russiske tropper, og i enda større grad blant de afghanske regjeringsstyrkene, på 1980-tallet. Hun hevder at dette, å spre heroin blant fienden, var en bevisst strategi fra motstandsbevegelsens side. Hun har mindre å si om soldatjunkiene i vår Afghanske krig.

 

Lett tilgjengelig

Spredte rapporter forteller at det er lett for soldater å kjøpe heroin i Afghanistan. Stoffet omsettes åpent i basarene.  Men hvorfor skulle soldater finne på å ta heroin? Alle vet da at heroin  spiser sjelen din?

Den såkalte «Trappe-modellen» for stadier av rusmiddel- avhengighet viser at narkotiske stoffers popularitet heves og senkes i takt med «individuell lærdom» og «generasjonsglemsel». Når et gitt stoff blir utbredt – kobles læring inn: alle kjenner noen som har funnet ulykken. Men så, etter noen år, når bruket faller under en viss terskel begynner folk å glemme. Folk glemmer hvorfor akkurat denne typen narkotika var så farlig.

 

Ukjent omfang

Det faktiske omfanget av heroinproblemet blant der som nå tjenestegjør i Afghanistan, er ukjent. De amerikanske militære fører statistikk over hvor mange soldater testet positivt på narkotika, men den beste informasjonen om langsiktig avhengighet kommer fra den amerikanske veteranadministrasjonen.
Veteranadministrasjonen er verdens største leverandør av rushelsetjenester.

 

De har omsorg for mer enn 350.000 veteraner per år, hvorav omtrent 30.000 behandles for opiatavhengighet. Bare foreløpige opplysninger for Afghanistan er tilgjengelig, men følge organisasjonens årlige rapport om rusmisbruk, søker årlig flere tusen hjemvendte soldater hjelp for opiatavhengighet.

 

Død lenke

I følge FN er opiumsproduksjonen i rask vekst i Faryab-provinsen hvor de fleste norske soldatene er stasjonert. Jeg vet ikke hvilke planer Forsvarets Narkotikagruppe har lagt. Telefonnumrene på nettsiden besvares ikke, og rubrikken ”Rusmiddelsituasjonen i Forsvaret” fører til en død leke.

 

Forsvarsdepartementet har nylig igangsatt et forskningsprosjekt for å få mer innsikt i veteraners helse og livssituasjon. Dette er en mulighet til å ta tak i dette. Det ville trolig være et feilgrep å ikke ta høyde for at enkelte norske soldater vil vende tilbake fra Afghanistan med nederlag i ryggsekken. 

 
 
  Bergens Tidende 4 juli 2010