Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Grønt lys for Brende  
 
 

Vis avisside
En lojal opposisjon ber Regjeringen holde sitt løfte om mer realisme og tydelige prioriteringer.


Det er lett å savne seg selv. I alle fall fra innbytterbenken. Forhenværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og en av hans utenrikspolitiske tenkere, Henrik Thune, har avlagt den nye regjeringen et ublidt besøk i denne avisens spalter. De to enes i at Regjeringens politikk mangler retning og klare ambisjoner. Det er ved første blikk ingen urimelig analyse. Utenriksminister Børge Brende (H) har valgt en avdempet stil. Blandingsforholdet mellom gammelt og nytt er omtrent slik vi har kunnet vente fra nye utenriksministre de senere årene. Tydelig prioritering manglet

 

Det er derfor fristende å avfeie kritikerne. De bebreider Brende for å føre samme utenrikspolitikk som dem selv. La oss ikke falle for denne fristelsen. Thune og Støre er meningsberettigede. Erfaring gir forståelse av mulighetene og begrensningene i norske utenrikspolitikk. Så hva er det ved den nye regjeringens politikk som har falt de to så tungt for brystet? Mens Thune kritiserer mangel på tydelige utenrikspolitiske prosjekter, etterlyser Støre sammenheng. Leseren gis inntrykk av at foregående regjeringer var preget av det motsatte. Det var de ikke. Tvert imot, var nettopp mangelen på tydelige prioriteringer og målsetninger et gjennomgangstema i kritikk av Støres utenrikspolitikk.

 

 

Thune peker selv på det åpenbare svaret på hans egen kritikk: Børge Brende har kun sittet i posten i få måneder. Da Støre først inntok Utenriksdepartementet i 2005, hadde han fire hovedprioriteringer: Å videreføre freds- og forsoningspolitikken, vitalisere Norges forhold til EU, omorganisere departementet og å satse på nordområdene. Brende river ikke på denne høyden. Han har signalisert at han vil videreføre Norges globale engasjement, innta en mer aktiv rolle overfor EU og reformere utviklingspolitikken. At han ikke truer med å omorganisere Utenriksdepartementet kan ha noe å gjøre med at Støre stanget hodet i veggen. Som Thorvald Stoltenberg skal ha konkludert: Livet er for kort til å bruke tid på administrasjonen i Utenriksdepartementet.

 

 

Det er derfor å gå for langt når Thune trekker en linje fra Jørgen Løvlands devise om at «vi vil ingen utenrikspolitikk have» og til regjeringen Solberg. Tvert imot gir nok ikke Thune utenriksministeren tilstrekkelig anerkjennelse for hans ambisjon om å omorganisere bistandspolitikken. Denne har fått ese i alle retninger til dagens situasjon, hvor Norge gir bistand til 112 land gjennom et lignende antall norske bistandsorganisasjoner og med et lignende antall målsetninger. Enhver som kjenner dette feltet vil vite at å redusere antall mottagerland er en monumental oppgave. Dersom Brende lykkes, vil det sikre hans plass i historien.

Politisk handlingsrom

 

Det er verdt å merke seg at opposisjonen etterlyser mer realisme og klarere prioriteringer i utenrikspolitikken. Dette er nesten ord-for-ord det mandat Brende er gitt i Regjeringens politiske plattform. Vi ser med andre ord en ny konsensus om at norsk utenrikspolitikk trenger mer realisme. Når det største opposisjonspartiet understreker vilje til å være «lojal opposisjon», er dette å anse som en invitasjon. Signalet er at det politiske handlingsrommet finnes, dersom Brende ønsker å bruke det.

 
 
  AFTENPOSTEN MORGEN 12.03.2014 Side 5-6