Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Au contraire, mon frère  
 
 

Under tittelen «Toje mot stråmann» avlegger Knut Thonstad, samfunnsøkonom i LO meg en visitt i DN 15. mai. I innlegget angriper han meg for å mene at «ulikhet er lite problematisk og i tillegg er vanskelig å gjøre noe med». Au contraire, mon frère.

Jeg argumenterte for at ulikhet er problematisk og at det er vanskelig å gjøre noe med. En liten forskjell, men en viktig en. 

Det var derfor jeg skrev at «Det er en utbredt oppfatning at økt likhet er av det gode» og viser til forskning som konkluderer med at «land preget av ulikhet har større sosiale problemer enn land med liten avstand mellom fattig og rik». 

I det hele tatt er det vanskelig å forstå hvorfor Thonstad kom på trykk, all den tid han presenterer en misforståelse av hva som i utgangspunktet var et lettfattelig, om enn nedslående, resonnement. I iveren etter å «ta patent på likheten» (som synes å være hans virkelige ærend) tar Thonstad seg heller ikke bryet med å forholde seg til den, for LO, ubehagelige sannhet at Europa mangler politisk handlingsrom for den slags omfordeling som ville skape økt likhet. Mens Norges rikeste i 2003 tjente 5,1 ganger så mye som de fattigste, tjente de i 2013 6,3 ganger så mye. 

Hadde økt likhet vært et spørsmål om politisk vilje, ville man jo vente at partiet hvor LO er medeier hadde gjort noe med dette mens de satt i flertallsregjering? 

Det er kanskje derfor Thomas Piketty-entusiastene krever at «noe» må gjøres, men ikke hva. 



■ Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator 

 
 
  DAGENS NÆRINGSLIV 19.05.2014