Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Ung er verden ennå  
 
 

 

Ceterum autem censeo Carthaginem esse delendam. «Forøvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges». Slik avsluttet Cato den Eldre (234-149 f.kr) sine taler, uavhengig av tema. Han mente at Roma begikk en stor blunder da de etter seieren over Hannibal ikke fratok Kartago alle stormaktspretensjoner. Romas rival hadde reist seg raskt etter nederlaget. Den 2. puniske krig brøt ut 23 år etter den første. Til sist fikk Cato sitt ønske oppfylt. Kartago ble smadret.

 

Få tenkte i slike baner da Sovjetunionen brast. Amerikas tenkere tok det ganske enkelt for gitt at Russland ville bli et liberalt demokrati. Og siden tese om ‘demokratienes fred’ dikterte at liberale demokratier er fredsommelige av natur, antok man at slutten på Den kalde krigen ikke bare representerte slutten på én geopolitisk konflikt, men all geopolitisk konflikt.

 

Drømmen om en rasjonell verdensorden, styrt av abstrakte prinsipper og forvaltet av institusjonaliserte eliter har vist seg å være kråkesølv. Den siste tids hendelser i Ukraina, som påny toppet seg med nedskytingen av MH-17, handler om hvorvidt Ukraina skal være i Russisk eie. Uten Ukraina er Russland lite mer enn et Brazil med atomvåpen. Spillet preges av interesser som driver maskerade som prinsipper; om makt som driver maskerade som normer; og om vestlige politikere som insisterende synger til en annen salme enn den som spilles.

 

Putin advarer mot «å slå politisk mynt» på denne «tragedien». Han mener visst at vi skal unnlate å påpeke at flyet sannsynligvis ble skutt ned med russisk anti-luftvern som var gitt av den russiske stat til opprørere vel vitende om at de kom til å bruke det. Putins opptreden i Ukraina har vært hasardiøs. Vinnerlykken stod ham lenge bi, mest berømmelig da han vant hele Krim-halvøya omkostningsfritt. Som en sann gambler lot han opprørerne få sofistikerte våpen som en mer forsiktig statsmann ville ha nektet dem. Resultatet er 298 døde sivile.

 

Denne gangen har Putin altså spilt for høyt.  Hvilken pris vil han måtte betale? Det er fortsatt uklart. Putin har lenge satset på at Obama er svak og at Vesten er splittet. Hadde Putin på noe tidspunkt blitt tvunget til å vise kortene, ville bløffen blitt avslørt. I en militær konfrontasjon med USA vil Russland tape. Raskt. I en økonomisk konfrontasjon ville det snart bli åpenbart at Putins legitimitet avhenger av evnen til å levere økonomisk vekst. Den nye middelklassen er ikke villig til å ofre sin nyvunne velstand for biter av Ukraina. 

 

Så hvorfor har ikke Obama vært sterkere? Hvorfor står ikke Vesten samlet? Den amerikanske presidenten opplever at USA er en stormakt på nedtur. Lærdommen han har tatt til seg, skal vi tro Michael E. O'Hanlon, er at Amerika kan beholde sin privilegerte posisjon, såfremt de ikke roter seg bort i kostbare kriger med oppadstigende stormakter. Ved å true med maktbruk i Syria, uten å leve opp til truslene har Obama skuslet bort noe viktig: sitt avskrekkende rykte. Putin behandler USA som om det var en papirtiger.

 

Dette ville vært et feilgrep dersom Europa hadde sluttet opp under Obamas økonomiske sanksjoner. Det har vi ikke. Gjennom å signalisere at USA ønsker å trekke seg ut av Europa har Washington skuslet bort en annen viktig del av sitt maktpotensiale. For Europeerne er det lite ønskelig å gå i konflikt med et Russland som vi snart kan bli sittende alene med på andre siden av bordet. Derav de mange kommunikéer som har til felles at de er ment å gi inntrykk av handling der hvor ingen handling finner sted. Ordet «hund» biter, som kjent, ikke.

 

Robert Gilpin påpeker i boka War and Change in World Politics at historien har sett påfølgende internasjonale ordener som alle har til felles at de er skapt av hegemoniske stater som følge av krig. Den rådende orden er alltid formet for å tjene den dominerende stormaktens interesser. Systemet vil derfor, med nødvendighet, utfordres av oppadstigende makter. De farligste øyeblikk i verdenspolitikken oppstår når den svekkede lederstat ikke lenger håndhever reglene i den gamle orden. Dette avler usikkerhet, utrygghet og risikabel oppførsel.

 

Det er i år 23 år siden Sovjet kollapset. Russland utfordrer nå USA åpent i sin egen bakgård. Som en moderne Cato har Senator John McCain i lang tid advart mot Russisk revansjisme. Moskva styrer en gambler av Hannibals støpning. Putin synes å dele oppfatningen om at geopolitiske rivaler ikke kan eksistere sammen i fordragelighet. Han kurtiserer åpent Kina i håp om å skape en akse som samlet vil være like mektig som USA. Mellom dem sitter President Obama og ønsker at verden hadde kommet lengre.

 

 

 
 
  DAGENS NÆRINGSLIV 23.07.2014