Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Jihad-turistene  
 
 

 

Hatay er en ganske vanlig charterflyplass i Anatolia. 

Det er ikke noe travelt sted. 

Flyplassen våkner til liv når en flight kommer eller går. De fleste som ankommer busses videre til feriefabrikkene langs den tyrkiske solkysten. 

I senere år har flyplassen tiltrukket seg en annen type turister. Muslimsk ungdom fra Europa på vei til Syria for å drive jihad. Unge helt ned i 15-årsalderen pendler inn og ut av krigen med billigfly. En rekke nettsteder gir råd og vink for å komme uhindret gjennom den tyrkiske tollen. Jihadturistene oppmuntres til å tone ned jihadaspektet i klesvalget for å fremstå som turister. De fleste synes å klare dette. 

Fra Hatay går turen videre til grensebyen Kilis. For mange er målet den syriske byen Raqqa, som har ry for å være selveste jihadhovedstaden. Her finnes voldsentusiaster av alle avskygninger - fra dem som ønsker å drepe alle «vantro», til dem som nøyer seg med å styrte Assads beleirede regime i Damaskus. 

Krigere fra Tsjetsjenia til Belgia har tatt sine familier og flyttet inn i hjemmene til byens fordrevne borgere. 

Den islamske staten (IS), den dominerende islamistgruppen i Syria og Irak, støtter seg på utenlandske rekrutter. De bruker skrytevideoer som rekrutteringsverktøy. 

Her loves himmelriket til dem som velger hellig død fremfor et vestlig liv. Krig fremstilles som oppbyggelig og grusomhet som noe vittig. 

Nærbilder av egne krigsforbrytelser er IS' varemerke. Ingen som slutter seg til IS kan være i tvil om at de slutter seg til en terrororganisasjon. 

Billigflyjihadistene er ivrige twitterbrukere. En kvinnelig britisk legestudent postet nylig «selfies» med et avskåret hode i hånden, ledsaget av budskapet «Drømmejobb, terroristlege» fulgt av smilefjes og hjerter. 

Meldingene er preget av vestlig ungdomssjargong hvor våpen og skjeggete ansikter ledsages av tenåringenes evinnelige «LOL». 

Den syriske menneskerettighetsorganisasjonen SOHR anslår at så langt er 300.000 mennesker blitt drept i konflikten, de fleste sivile. Den amerikanske Soufangruppen anslår at om lag 12.000 stridende fra 81 nasjoner har sluttet seg til borgerkrigen, blant dem rundt 3000 fra Vesten. 

Ifølge tidsskriftet The Economist ligger Norge på femteplass, relativt til befolkningsstørrelse, blant de vestlige landene som skaper flest fremmedkrigere. 

Hassan Dhuhulow - massemorderen fra Westgatekjøpesenteret i Kenya er den så langt mest berømte eksportvaren. 

Forsker Thomas Hegghammer har funnet ut at én av ni jihadister vil returnere med ønske om å angripe sine hjemland. IS slutter seg helhjertet til dette. I et opptak fra 21. september sa IS-talsmann Abu Muhammad al-Adnani: «Hvis du kan drepe en vantro amerikaner eller europeer [...] gjør det når muligheten byr seg». Han oppmuntret sine følgesvenner til å drepe sivile - såfremt han eller hun kommer fra land som deltar i koalisjonen mot IS. 

Norge deltar i koalisjonen mot IS. 

Fremveksten av nyankomne, lite integrerte innvandrergrupper som bruker vestlige liberale stater som varmestue og rekrutteringsplass for kriging i tredjeland er, som Christopher Hill påpeker i boken «Foreign Policy in Multicultural Societies », en tiltagende utfordring. 

Dels fordi europeiske land langt på vei har fraskrevet fra seg retten til å regulere tilgang til sitt eget territorium. 

Europarådets nasjonalitetskonvensjon av 1997 gjør det ulovlig å frata statsborgerskap, noe som også gjør det vanskelig å nekte jihadistene velferdsytelser, diplomatisk assistanse, banktjenester og helsetjenester, altså støttefunksjoner for IS. Forsøkene på å bruke norsk lovverk på Billigflyjihadister har så langt vist seg sendrektig, kostbart og, for det meste, fruktesløst. 

Norge fester for tiden sin lit til «avradikaliseringsprogrammer» hvor «dial- og står i sentrum». 

Fremtiden vil vise om de virker. 

Enkelte, som organisasjonen Sammen mot Islamofobi (CCIF) i Frankrike, utfordrer forestillingen om at hjemvendte jihadister representerer noen trussel og ser på debatten et utslag av «islamofobi ». Andre påpeker at den slags hjemvendt terror som to norskalbanske brødre på 25 og 28 - samt en norsksomalisk familiefar (30) nå står tiltalt for - vil kunne virke vel så stigmatiserende som dem som advarte mot det samme. 

I tidligere tider ville tap av statsborgerskap vært en åpenbar reaksjon overfor slike som ønsker å bære våpen for en fremmed stat. USA fratar rutinemessig terrorister statsborgerskapet. Storbritannia annonserte i november nye terrorlover hvor politi og grensevakter vil få mandat til å beslaglegge pass for å hindre mistenkte jihadister fra å reise, og til å stanse britiske statsborgere som vender hjem til Storbritannia dersom de ikke gjør dette på statens premisser. 

I Norge gjøres jihadistenes valg til samfunnets problem. 

Det er vårt ansvar å sørge for at de kommer på bedre tanker - og å lide konsekvensene dersom de ikke gjør det. Tiden kan ha kommet for å revurdere denne praksisen. Dette er ikke utenkelig, men det vil innebære en ny fortolkning av landets internasjonale forpliktelser.

Bildetekst:
 - Ifølge tidsskriftet The Economist ligger Norge på femteplass, relativt til befolkningsstørrelse, blant de vestlige landene som skaper flest fremmedkrigere.

 
 
  DAGENS NÆRINGSLIV 06.01.2015