Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
Den kommende krigen  
 
 


- Ved å underfinansiere sine forsvar har Europa satt alliansen i fare.

 

Nylig konkluderte forsvarsministerens ekspertgruppe, som jeg selv var en del av, at det norske forsvarets beredskap for krise og krig er for svakt. Forsvaret gjør ikke det som står på pakken, de er ikke forberedt på å forsvare Norge. 

Reformer er underveis for å styrke den norske forsvarsevnen. Siden summen av tallrike reformer med hensikt å «styrke» forsvaret har medført en dramatisk svekkelse av forsvarsevnen, vil det nok være klokt å avvente resultatet av disse reformene. 

Forsvarspolitikk vekker ikke nevneverdig interesse på Stortinget. Våre folkevalgte er flinkere til å kreve at «noe» må gjøres enn de er til å gjøre noe. På tross av tilgjengelige midler, har vi latt være å investere i et troverdig forsvar. 

Men dette er jo en akademisk debatt, er det ikke? Krig er jo noe som skjer i historiebøkene og i Midtøsten? De fleste sikkerhetseksperter vil enes om at vi trolig er nærmere en væpnet konflikt med naboen i øst enn vi har vært på noe tidspunkt siden slutten på av 1980-tallet. 

Graham Allison og Dimitri Simes tar dette et steg videre når de i tidsskriftet The National Interest skriver om at vi er i ferd med å «snuble inn i en krig» med russerne. Hvorfor skal vi lytte? Vel, Allison er en av verdens mest respekterte statsvitere - han var også ansvarlig for Pentagons politikk mot Russland under president Clinton. 

Resonnementer som de presenterer er, noe forenklet, dette: Konflikten i Ukraina er av ulike grunner en strid som regimet i Moskva ikke vil eller kan tape. Russland vil tvert imot ha sterke incentiver til å eskalere en eventuell konflikt med Vesten. 

Vesten på sin side synes å tro at de er involvert i relativt ufarlig diplomatisk konfrontasjon hvor det bare er et tidsspørsmål før Putin heiser det hvite flagget og blir ønsket velkommen tilbake i det gode selskap mot løfter om bot og bedring. 

Det kommer ikke til å skje, mener forskerne. Da vil det bli fristende for amerikanerne å gi våpenhjelp til Ukraina. Dette vil være en gavepakke til Putin som mer troverdig kan fremme usannheten om at Majdan var et vestlig kupp og at de påfølgende konfliktene er Vestens skyggekrig mot Russland. 

Dersom amerikanske militære rådgivere og russiske soldater kommer i strid, vil Putin kunne ha interesse av å eskalere konflikten. Hvorfor? Fordi Russland er diplomatisk og økonomisk svakt, men militært sterk. I en militær konflikt vil styrkeforholdet være jevnere enn mange er klar over. 

Som tv-anker Dmitry Kiselyov stolt uttrykte det: «Russland er det eneste landet i verden realistisk stand til å gjøre USA til radioaktiv aske». USA kan ikke håpe å komme ut av en krig med Russland uten smertelige tap. Dette vil endre kalkylen i Washington. Allison og Simes spør seg: Vil Obama risikere å ofre Chicago, New York og Washington for å forsvare Riga? Det er et aktuelt spørsmål når Nato uten USA mangler evne til kollektivt forsvar. En rykende fersk spørreundersøkelse blant befolkningen i Nato-land viser at folk i økende grad ser Russland som en trussel, men i bare noen få land er det støtte for militære tiltak i tilfelle et angrep på en alliert. 

Målingen, fra Pew Research Center, fant at et flertall i Frankrike, Tyskland og Italia var mot bruk av militærmakt dersom «Russland kommer i en alvorlig militær konflikt med et av sine naboland som er vår Nato-allierte». 

Til alt hell styres ikke alliansen av opinionen. Men den peker henimot et ubehagelig faktum: Natos artikkel 5 garanterer ikke militær unnsetning. De allierte land står i realiteten fritt til å avgjøre om de vil sende kamptropper eller varme tepper. 

Meningsmålingen ble mottatt med hoderysting over borgernes manglende ansvarsfølelse, men i akkurat dette tilfellet er det tenkelig at opinionen har fornuften på sin side. En allianse basert på kollektivt forsvar blant land som mangler stridsevne, er ikke en allianse, det er en selvmordspakt. 

Britenes hærmakt, den sterkeste hærmakten i Europa, teller i kampberedskap om lag 60.000 mann. Det er lite. Det tilsvarer tapene under en enkelt formiddag i 1916. Den som tror at Cameron vil risikere det lille han har på et eventyr i øst, er håpefull. 

Hva med Norge? Vil vi ofre Telemarksbataljonen for å forsvare Baltikum? Svaret er ikke gitt. En eventuell krig vil kunne havne oss i fanget. Som Edward Lucas beskriver i rapporten «The Coming Storm», holdt Russland i mars en øvelse der scenarioet var en hurtig invasjon av Nord-Norge, Åland og Bornholm, trolig som ledd i en konflikt i Baltikum. 

Skyene samler seg. I denne situasjonen er Stortingets stemoderlige behandling av forsvaret oppsiktsvekkende. 

 
 
  DAGENS NÆRINGSLIV 01.07.2015 Side 3