Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
«Intensjoner ikke det motsatte av interesser»  
 
 

Det brygger opp til ny debatt om de norske styrkene i Afghanistan. Anti-fredsoperasjonsbevegelsen har hengt seg opp i et poeng fra en kronikk jeg skrev i Dagsavisen 17. desember på samme tema. Dette gjør det klart for meg at jeg kanskje burde ha betont sterkere at norske styrker gjør en god og viktig jobb i Afghanistan. Ja, grunnen til at NATO er engasjert i Sentralasia er ikke primært å finne i denne regionen. På samme måte som at en lang rekke andre intervensjoner har mer å gjøre med strukturene i det internasjonale systemet enn med situasjonen på bakken. Det er derfor man grep inn i Kosovo men ikke i Bosnia, i Somalia men ikke i Rwanda, i Afghanistan men ikke i Darfur.

Og er det egentlig slik? At bare hvis en handling er motivert av et blødende hjerte og altruisme, så vil den få positive utfall – eller omvendt? Er det en ting vi bør ha lært etter femti år med bistand og fredsarbeid, så er det et gode intensjoner ikke er noen garanti for gode resultater. Jonas Gahr Støre understreker at norsk utenrikspolitikk skal være grunnet i norske interesser. Dette er både rett og rimelig. Mange vil si at egeninteresse er en viktigere ingrediens enn gode intensjoner for å sikre gode resultater. Hvis vi har en klar interesse av å lykkes, er sjansen større for at vi står løpet ut. Slik er nå engang menneskenaturen. Mye tyder på at de interne stridighetene vil bli hyppigere og bitrere innad etter hvert som standhaftighet blir politisk kostbart på hjemmebane. Dette gjelder en rekke NATO-land, ikke bare Norge.

Selv om Norges engasjement i Afghanistan har mye å gjøre med vår nasjonale interesse av å holde NATO relevant, så vil ikke det si at vi ikke kan gjøre en god jobb for Afghanistans framtid når vi nå engang er der. Det vil heller ikke si at tilbaketrekking vil værer i det Afghanske folks interesse. Snarere tvert imot.

 
 
  Aftenposten 5. januar 2008