Share This @
Share on Myspace Print
 
   
Close
       
To :
From :
Subject :
Message :
   
   
 
 
«På Sporet av tapt Prestige»  
 
 

I en bokhandel på Broadway i New York står det en bokpyramide. Det er uvanlig at amerikanerne kjøper franske bøker – at de går mann av huse for en fransk biografi er direkte oppsiktsvekkende. Med støvomslag i trikolor er Testimony (vitnesbyrd) den første av Nicolas Sarkozys bøker som er oversatt til engelsk. Fire måneder inn i sin første periode synes den nye franske presidenten ustoppelig.

Mye har blitt gjort. Så mye at det blir listemakeri å nevne alle viktige reformer: Fra grunnlovsreform til en klimaplan for å kutte landets utslipp med 50 prosent; en ny universitetsreform skal bremse franske universiteters kvalitetsfall og aktiv bruk av diplomati for å fremme fransk næringsliv og tiltak for å begrense politiske motiverte prosesser i rettsvesenet. Poenget er i alle fall at lyden av byråkratiske hammerslag og sagelyder høres fra alle departementer.

Det har vært protester, men ikke så mye som man skulle ventet. Venstresiden ligger med brukket rygg etter at Sarkozy håndplukket deres beste lederemner til poster i regjering og internasjonale organisasjoner. Det er oppsiktsvekkende hvor kort tid det tok fra «hele» den franske intelligentsiaen kalte seg sosialister, til redaktøren i Le Monde Diplomatique, Ignacio Ramonet heiste det hvite flagget og sa ’idékampen er over, og vi tapte’. På årets Hermes Paris fashion week var klassiske snitt og mørke farger inne denne høsten. Rødt er ute.

Sarkozys kjennetegn som reformator er fokus på åpen dialog og appeller til sunn fornuft. Presidenten er overbevist om at veien til et sterkt Frankrike går gjennom Europa. Derfor har han gitt landet en sentral plass i fire viktige EU-prosesser: Resirkuleringen av grunnlovstraktaten fra 2003, gjenopplivingen av Lisboa-prosessen for å gjøre Europa mer konkurransedyktig, radikal reform av EUs upopulære jordbrukspolitikk og formuleringen av en ny Europeisk sikkerhetsstrategi. Signalene er klare: Frankrike ønsker å lede i det nye Europa.

Spørsmålet er hvorvidt Sarkozy vil klare å få Jean Monnet og Jaques Delors hjemland tilbake i rollen som los for det Europeiske integrasjonsprosjektet. Frankrike har sett sin innflytelse falle i takt med at antallet medlemstater har økt. Sarkozy ble den store helten på EU-toppmøtet i juni hvor man ble enige om «reform-traktaten». Riktig nok delvis fordi han var villig til å stjele rampelyset fra Angela Merkel, Tysklands undervurderte kansler.

I utlandet er meningene fortsatt delte, men franskmennene – franskmennene de liker gjennomgående sin hyperaktive president. De liker at verden lytter når Paris snakker. De liker å være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Sarkozy påpeker i boken Libre at endring blir mulig når man slutter å skylde på alle andre enn seg selv. Allikevel er det tre ting som gjør at Frankrike vil finne det vanskelig å bringe sin prestige i Brussel tilbake til gamle høyder.

Det første er åpenbart. I et EU med 27 medlemmer er vekten av et enkelt land – også en av grunnleggerne – mindre enn da de var med seks, ni, femten eller tjuefire medlemmer. Dette er enkel kjøttvekt-logikk. Med EU-utvidelsen mistet de fem store landene en av sine to taburetter i kommisjonen. Frankrike må som alle andre ta til takke med en plass – denne gangen fikk de transportporteføljen. Knappest den mest prominente plassen i noen regjering.

De tunge postene ble gitt til erklærte markedsliberalere. I Testimony påpeker Sarkozy at for 30 år siden var Storbritannias BNP 25 prosent mindre enn Frankrikes – i dag er den 10 prosent større. Den franske økonomiske modellen mistet mye av sin tiltrekningskraft. Det er her den andre faktoren kommer inn. Frankrike har også tapt relativt i «EU-27», spesielt vis-à-vis Storbritannia og Tyskland. Frankrike føler nå pusten av Spania, Italia og Polen i nakken - og liker det ikke.

Kommentator Thomas Ferenczi i Le Monde hevder Frankrike er i en evig kamp for å bringen sammen to magnetiske motpoler: å balansere en aktiv stat og «økonomisk patriotisme» med liberal markedsøkonomi og mindre stat. Denne spenningen gjør dyptgripende reform vanskelig. Et eksempel på hva dette innebærer i praksis er at Sarkozy har lovet å skape balanse i det franske nasjonalbudsjettet - men ikke før 2012. Frankrike har fortsatt over 8 prosent arbeidsledighet og staten fortærer 54 prosent av BNP.

Den tredje faktoren er at Det franske også har mistet mye av sin tiltrekningskraft. Frankrike med sine lukkede konsiler, håndplukkede aspiranter og forakt for kremmermentalitet har tapt terreng til den angloamerikanske troen på fri forskning, lobbygrupper og fordomsfri kapitalisme. Det mest åpenbare tegnet på dette er at fransk har blitt erstattet av engelsk som europaspråket. Det sier kanskje noe om Sarkozy, det at han reagerer på dette med ganske enkelt å oppmuntre franskmenn til å lære seg engelsk.

Sarkozy er en god taler. Men ord er et dårlig substitutt for handling. Imagebygging og «selvbilder» er ingen erstatning for effektive virkemidler og prioriteringsevne. Frankrike må presentere troverdige løsninger. Skal løsningene vinne fram må de samkjøres med andre aktører. For at det skal skje må Frankrike stige ned fra sin høye hest og kaste seg inn i EUs grapsete koalisjonsmakeri. En gang var Frankrike Europas «uunnværlige nasjon». Det er hun ikke lenger. Veien tilbake går trolig gjennom å ikke bare akseptere, men også omfavne dette faktum.

Det er en klisjé her til lands - dette å avslutte tekster om utenrikspolitikk med å hevde at emnet er «viktig» for leseren. Også når dette åpenbart ikke er tilfelle. Men denne gangen er det faktisk slik. Saken er den at vår Nordiske samfunnsmodell er under stadig sterkere press. Selv om vi har vanskelig for å innrømme det for oss selv er sosialdemokratiet på vikende front. Frankrike er på jakt etter svar på globaliseringen som ikke er USA og Storbritannias svar. Svar for land som ønsker å beholde sin egenart. Det er en rull-opp-ermene energi i dagens Franske debatt som lover godt. Derfor gjør vi klokt i å se til Paris denne høsten.

 
 
  Bergens Tidende 03 oktober, 2007