WELCOME TO Asle Toje

Journalism

Innvandrerlandet

Aftenposten 5. sep. 2018

Innvandrerlandet

I Kärra i Göteborg bor arbeiderklassen som jobbet seg ut av blokkene, vekk fra innvandringen og inn i eneboliger.
Nord i Göteborg, på grensen mellom by og land ligger Kärra. Her fikk Sverigedemokraterna (SD) 19,2 prosent i parlamentsvalget i 2014, nær dobbelt av resultatet på landsbasis og trolig tett på hva SD vil få i det kommende valget.
Kärra er det gamle Sverige som viste seg å være fremtiden. Bydelen, en utpost på det ellers innvandrertette Hisingen, har halvparten så mange innvandrere som gjennomsnittet i byen.
Sentrum er lik andre småsteder i Sverige. En gatestump har skole, sportshall og bibliotek, samt den obligatoriske kebabpizzeriaen. Bilene kjører sakte over fartsdumpene og ingen bruker hornet. Det er monotont, på en betryggende måte. I ICA-butikken er varene stablet med presisjon, ingen ting stikker seg ut.
«Hvilken valgkamp?»
Her bor arbeiderklassen som arbeidet seg ut av blokkene og inn i eneboliger. En av dem er Lennart Karlberg som vokste opp i Biskopgården hvor det i dag bor få svensker. Karlberg er den andre typen svenske, den typen som ikke skammer seg over å være svensk, den typen som er pauserommets kommentator.
Jeg spør ham hva han synes om valgkampen så langt.
«Jeg snakket med kollegene om det under lunsjen i dag. Hvilken valgkamp? Den har så visst ikke startet her. Hvor er valgbodene, hvor er partiprogrammene i postkassen? Valget er bare på TV».
I motsetning til hva vi kan få inntrykk av inntrykk av i Norge, har den svenske valgkampen hatt lav temperatur.
Karlberg, som selv nærmer seg pensjonsalderen, mener segregeringen som preger Göteborg er en «systemfeil». Enkelte bydeler har masse utleieleiligheter, mens andre, som Kärra, har få. Innvandrerne mangler kapital og konsentreres derfor i visse bydeler.
«Alle er enige om at ’vi skal våge å ta debatten om innvandring og segregering’. Men debatten har ikke funnet sted, bare debatten om debatten. Alle mener vi skal lykkes bedre. Ja vel? Hvordan tenker de seg at innvandrere skal integrere seg når svenskene har flyttet?»
Politikerne vil nok sende spørsmålet videre til Richard Florida. Den intellektuelle hipsteren bygde en internasjonal merkevare på tesen om at dynamiske byer karakteriseres av den «den kreative klassen’ som igjen tiltrekkes av flerkultur og mangfold. Florida var inspirasjonskilde for Göteborgs masterplan for fremtiden fra 2009.
I etterkant har Florida oppdaget at modellen fører til «økt ulikhet, dypere segregering og svekker middelklassen», for å sitere tittelen på hans nyeste bok. Befolkningen smelter ikke sammen, den skiller seg i ulike nabolag.
Jeg spør Karlberg om hvorfor innvandring er så viktig nettopp i år.
«Jeg var positiv til at vi stilte opp under migrasjonskrisen, men vi ble fortalt at det var temporær beskyttelse, nå viser det seg at det er permanent».
Han har levd igjennom innvandringsbølger til Göteborg, på 1960, 70 og 80-tallet, som han mener gikk greit.
«Da fikk de jobb på Volvo og Electrolux, men slike jobber finnes ikke lengre». Den siste bølgen overstiger evnen til å absorbere.
«I 2022 kan SD få 40 prosent»
Statsviteren Anders Sannerstedt er Sveriges store ekspert på SD. I et intervju med SVT Nyheter forklarer han partiets appell med at partiet har funnet gehør for resonnementet om at det finnes «en dyp kløft mellom folket og etablissementet. Eliten har mistet kontakten med vanlige folk og har drevet utviklingen i feil retning.»
Sannerstedt finner i sin forskning at SD er sterkere blant menn, på landsbygda, blant eldre velgere og de lavutdannede.
Anders Klarström er også ekspert på Sverigedemokraterna, i den forstand at han var med å stifte partiet og han ledet det gjennom de første syv årene fra 1988. Han gir ytterst sjelden intervjuer, dels fordi partiets opphav forblir omdiskutert. Flere høyreradikale bevegelser, Bevara Sverige Svenskt blant disse, medvirket i oppstarten.
Han er ikke lengre politisk aktiv, men lever på hemmelig adresse av frykt for Sveriges aktive og voldelige antirasister.
Klarström mener, ikke overraskende, anklagene om SDs høyreekstreme opphav er overdrevne. Det han bygget opp var dagens merkevare, velferdsnasjonalisme. Han er heller ikke umiddelbart enig i Sannerstedts analyse av partiets velgerbasis.
«Det var slik før, men ikke nå lenger. Sverigedemokraterna appellerer bredere enn før. Det sentrale er at partiet står sterkere blant menn enn blant kvinner og blant lavutdannede i forhold til høyutdannede.» Han mener partiet appellerer sterkest til de som, av ulike årsaker, ikke har kunnet flytte bort fra flerkulturen.
«Partiet kan få 40 prosent»
Klarström mener partileder Jimmie Åkesson har gitt SD en bredere agenda, men er enig i at innvandringsskepsis fortsatt er SDs sterkeste merkevare. Dette kommer av at innvandrerne som de siste tyve årene i økende grad har kommet fra den tredje verden er dyre, i økonomisk forstand.
«Sveriges økonomiske suksess er basert på at det er et land med høyt utdannet befolkning. Å fylle landet med folk som i mange tilfeller mangler selv grunnskoleutdanning, i tillegg til språklige og kulturelle forskjeller, skaper store problemer.»
På spørsmål om SD er fullt mobilisert på 20 prosent, ler Klarström.
«Så visst ikke. Partiet kan, dersom det stenges ute og slik forblir det eneste reelle opposisjonspartiet, få opp mot 40 prosent i valget om fire år».
Han tror ikke folk glemmer at Stefan Löfven presiderte over flyktningkrisen, eller at Moderaternas statsminister Fredrik Reinfeld i 2014 ba det svenske folk om å «öppna era hjärtan», som han mener viste seg å bety «åpne deres lommebøker».
«Folk betaler høyere skatter og får dårligere tjenester. Det skaper misnøye.»
«I det stille er Sverige blitt et annet sted»
Masseinnvandringen har endret Sverige ekstremt raskt. Stadig flere ser seg rundt og kjenner ikke igjen landet sitt. Kriminaliteten som har ledsaget den høye innvandringen er sentralt i stemningsskiftet. Sikkerhet trumfer toleranse.
Lenge ble økt kriminalitet bortforklart av kriminologene, men det er vanskelig å bortforklare de mange bilbrannene og skyteepisodene i Göteborg de senere årene.
Folk er bekymret, så de stemmer SD, er det så enkelt?
Nei.
SD har lav oppslutning i Göteborg. Partiet appellerer sterkest til etnisk svenske og i Göteborg har 31 prosent innvandrerbakgrunn. Det kan også virke som om medienes dekning av kriminalitet er mer opprørende utenfor kontekst enn hva den er for dem som bor i byen. Brott og Trygghet, en rapport av Göteborg by som kom ut i november i fjor, konkluderer «at mennesker føler seg betydelig mer utrygge enn for et par år siden». Dette på tross av at antallet anmeldelser har falt noe siden toppåret i 2015.
Rapporten foreslår at byen opplever en forsinket reaksjon på flyktningkrisen, kombinert med den svenske nærpolitireformen som reduserte «myndighetens evne til å håndtere og etterforske forbrytelser».
Åkesson kan komme til å trekke seg
Anders Klarström har liten tro på at de andre partiene vil klare å få kontroll. «For SD handler det ikke om 2018, det handler om 2022.» Men han er ikke sikker på at det blir med Åkesson ved roret. Klarström ser sin etterfølger som en lysende politiker, «den fremste retorikeren i svensk politikk», men synes Åkesson tidvis har vært blek i valgkampen.

Innvandrerlandet - en fortelling om tre bydeler.

Essayserie om Sverige.
I denne artikkelserien ser Asle Toje nærmere på innvandringsspørsmålet sett fra tre ulike bydeler i Göteborg; Kärra, Masthugget og Biskopgården.
Asle Toje er utenrikspolitisk forsker og kommentator. Han har en doktorgrad i internasjonal politikk fra Cambridge-universitetet og har sittet i en rekke ekspertutvalg. Han skriver for tiden bok om den svenske kulturkampen.