WELCOME TO Asle Toje

Journalism

Rapport fra Göteborgs «akademikerghetto»

Aftenposten 7. sep 2018

De høyt utdannede i Sverige stemmer svært ulikt befolkningen som helhet. Det øker makten til de radikale nisjepartiene som kan holde Sverigedemokraterna unna regjering

Slanke mennesker på skinnende sykler. I bydelen Masthugget i Göteborg er det lørdag og kafeene, som spesialiserer seg i alt fra dim sum til mate, er stinne. Praten rundt bordene tyder på et betydelig innslag av utlendinger, men mest europeere.
Den gamle arbeiderbydelen er blitt kalt Göteborgs «akademikerghetto» fordi det bor så mange høyt utdannede her.
I likhet med andre grupper, klynger det utdannede borgerskapet seg i visse nabolag. Deres fremmarsj er et viktig trekk ved det moderne Sverige. I 1990 hadde 11 prosent av befolkningen høyere utdannelse, i dag er tallet 27 prosent.
Denne gruppen utmerket seg inntil nylig med å være betydelig mer positive til innvandring enn andre, ifølge studien «Allmänhetens uppfattning om innvandringen».
Rundt 2016 falt entusiasmen brått.
Dette sammenfalt med en endring i det svenske ordskiftet. Innvandringsskepsis har gått fra å være et tegn på intellektuell eller moralsk tilkortkommenhet til å bli akseptabelt og respektabelt. Et mulig svar kan ligge i at de høyutdannede i har hatt en privilegert rolle i å definere sannhetene i den svenske samfunnsdebatten. Høyt utdannede tror seg, som kjent, ofte å vite andre gruppers interesser bedre enn dem selv.
«Det finnes ingen innfødt svensk kultur»
Dette forklarer kanskje også hvorfor den svenske debatten - i politikken og media - i utstrakt grad foregikk på akademisk fagsjargong av typen strukturell rasisme, islamofobi og etnosentrisme. Fagliggjøringen av diskusjonene skapte inntrykk av at man måtte ha vekttall i for å mene noe.
Upartiskhet og troverdighet ble lidende.
Det ga seg også utslag i at problematiske påstander ble presentert som vitenskapelige fakta.
Et eksempel er historikeren Ingrid Lomfors som i 2015, på konferansen «Sverige Tillsammans», konkluderte at «det finnes ingen innfødt svensk kultur» for et samlet svensk etablissement. Det underlige er ikke at en akademiker sa noe så fornuftsstridig, eller det faktum at hun aldri ville finne på å si det samme om etiopiere eller jøder; det rare var at ingen fagfeller tok til motmæle.
Lomfors har sin doktorgrad fra Universitetet i Göteborg.
Berøringsangst
Birger Simonson var inntil nylig Dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Göteborgs universitet. Han er solbrun og sølvhåret med rammeløse briller og skjorte som er åpen i halsen. Han medgir at enkelte fagdisipliner har drevet ideologiproduksjon maskert som forskning, «men det handler også om spørsmål som ikke stilles og om selvsensur».
Simonson har selv forsket på integrasjon og mener det har vært en «berøringsangst» ovenfor Sverigedemokraterna (SD) i svensk akademia.
«Høyutdannede svensker sier ikke at de er mot innvandring. Den fremste årsaken til det er, sannsynligvis, at de er for innvandring, inkludert flyktningmigrasjon. Men det er også meget risikofylt i disse kretsene i det hele tatt å antyde at de skulle være imot flyktningmigrasjon, da det kunne antyde at de sympatiserer med SD».
På spørsmål om hvorfor det er slik svarer han: «Jeg tror det er en utbredt svensk oppfatning om at Sverige er moralsk overlegent alle andre land. I flyktningspørsmålet betyr dette at vi skal si: Slipp inn alle som trenger et fristed! Det er en god humanistisk holdning. Dessverre forårsaker det problemer, fordi det ikke er nok boliger for alle og så videre. Da grensene stengtes, oppsto et annet fenomen. Alle kan se at Sverige ikke er det grenseløst gode landet».
Gråt for åpen skjerm
Slikt vekker sterke følelser. Da regjeringen kunngjorde grensekontroll i 2015, gråt Miljöpartiet de grönas leder for åpen skjerm.
«Jeg tror akademia ikke står uberørt av slik stemning. Du kan unngå å stille visse spørsmål fordi spørsmålet i seg selv viser at du er på feil side. Du vil kanskje også unngå å gi motstanderen (SD) støtte. Forskningsmiljøer er ikke så store. Det gjør det vanskelig å skille seg ut, å stå for et annet perspektiv. Det er lett å bli utstøtt.»
Simonson mener at noe av svaret også kan ligge i hvordan forskningen finansieres.
«I Sverige har vi et system hvor statens bidrag til samfunnsforskning er gjort avhengig av ekstern finansiering. På Det samfunnsvitenskapelige fakultet i Göteborg, som jeg kjenner best, er forskningen i høy grad avhengig av slike eksterne forskningsmidler».
Forskningen tilpasses de som fordeler midlene. «Det verste eksempelet er EUs finansiering på samfunnsvitenskapsområdet, der utlysningsteksten tydelig angir hva forskningen skal handler om, hvilken tilnærming som er ønskelig og - implisitt - hvilke resultater forventes».
Stemmer ulikt befolkningen som helhet
Utenfor ‘Sharper of Sweden Barbershop’ sitter en hipster og leser en bok av filosofen Eugene Thacker. Han har prektig helskjegg og langermede tatoveringer. Resten er dekket av en rosa strikkebluse og svarte bukser med tynne ben og ballongmidje, vanlig i deler av Midtøsten. På føttene har han sandaler laget av bildekk, slik de fattigste i India går med: Et levende bilde på de høyutdannedes forkjærlighet for å blande identiteter. Dette gir seg også utslag i valg. Valgdistriktet hvor Masthugget inngår, var før en sosialdemokratisk bastion. I 2014-valget ble Feministisk Initiativ størst, med 19,8 prosent av stemmene, på tross av at partiet ikke klarte sperregrensen nasjonalt.
Det sosialistiske Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna fikk også mye større oppslutning enn på riksplan. Alle er nisjepartier og alle er mot innstramninger i innvandringspolitikken. Det er nevneverdig at de som setter tonen i ordskiftet stemmer så ulikt befolkningen som helhet.
«Not In My Back Yard»
Erik Svensson gir meg skyss med sin sykkeltaxi. Han mener valget blir spennende denne gangen. Ifølge den hengslete studenten stilnet innvandringsentusiasmen brått da det i 2016 ble snakk om å legge et stort asylmottak til Masthugget. «Vi er Nimbys», ler han, et akronym for «Not In My Back Yard», ikke i min bakgård.
Han tipper det lokale Nimby-partiet Demokraterna, som motsetter seg en planlagt jernbaneutbygging, vil bli størst denne gangen.
De universitetsdannede bidro en tid til å gjøre sosialdemokratene til det største partiet etter at arbeiderklassen svant hen, men denne lojaliteten er nå svekket.
De høyutdannede deler altså ofte holdninger, men de stemmer ikke lenger som blokk. Det gjenstår å se om dette med tiden vil redusere det utdannede borgerskapets agendasettende rolle i ordskiftet.
Lite tyder på at Sveriges meningselite står foran noen umiddelbar devaluering. Det kommer av at ingen andre partier vil samarbeide eller styre sammen med Sverigedemokraterna som ligger an til å bli landets nest største parti. Slik økes makten til nisjepartiene som trengs for å danne ethvert flertall uten SD.